Leonberger
 

HJEMLAND: Tyskland
BRUKSOMRÅDE: Vakt-, selskaps- og familiehund
KLASSIFIKASJON F.C.I: Gruppe 2 Pinschere og schnauzere,
molosser og sveitsiske sennenhunder
Seksjon 2.2. Molosser, berghunder
Uten bruksprøve

KORT HISTORISK OVERSIKT: På slutten av 1830-, begynnelsen av 1840 årene krysset rådmann Heinrich Essig i Leonberg i nærheten av Stuttgart en svart-og-hvit newfoundlanstispe med en såkalt "Barry-hann" fra klosterhospitset Grosser St. Bernard. Senere brukte han i tillegg en pyreneerhund. Resultatet var svært store hunder med overveiende langhåret hvit pels.
Essings mål var en løvelignende hund. Løven er byen Leonbergs våpendyr.
De første hunder som virkelig ble kalt leonbergere , ble født i 1846. De forente de fremragende egenskapene hos utgangsrasene.
Allerede etter kort tid ble mange av disse hundene solgt fra Leonberg som statussymbol i hele verden. På slutten av 1800-tallet ble leonbergeren i Baden-Württemberg fortrinnsvis holdt som brukshund på bondegårder. Den ble sterkt berømmet for sine egenskaper som vakt- og trekkhund.
Under begge verdenskrigene og i nødsårene etter krigene gikk tallet på avlshunder dramatisk tilbake.
I dag er leonbergeren i fremragende familiehund, som egner seg godt til alle krav det moderne liv stiller.

HELHETSINNTRYKK: I samsvar med den opprinnelige hensikten er leonbergern en meget stor, kraftig, muskuløs, men likevel elegant hund. Den utmerker seg ved harmonisk kroppsbygning og selvbevisst ro sammen med avgjort livlig temperament. Særlig hannen er stor og kraftig.

PROPOSJONER: Forholdet mellom mankehøyde og kroppslengde er 9:10. Brystdybden er rundt 50% av mankehøyden.

ADFERD OG KARAKTER (gemytt): Som familiehund er leonbergeren en behagelig partner under nåtidens bolig- og levevilkår. Den kan uten vanskeligheter tas med overalt og er utpreget barnevennlig. Den er verken sky eller bisk. Som selskapshund er den en behagelig, lydig og fryktløs ledsager under alle livsforhold.
Kravet om gemytt omfatter særlig:

  • selvsikkerhet og overlegen ro
  • middels temperament (bl.a også lekenhet)
  • lydighet
  • god læreevne og hukommelse
  • mangler lydømfintlighet.

HODE: Stort sett dypere enn bredt og snarere langstrakt enn sammentrykt. Forholdet mellom nesepartiet og skallen er ca. 1:1. Skinnet ligger stramt overalt uten rynker i pannen.

SKALLEN: Lett hvelvet sett i profil og forfra, kraftig i samsvar med kroppen og bena, men ikke tungt. Bakre del er ikke vesentlig bredere enn ved øynene.

STOPP: Tydelig, men middels utpreget.

ANSIKT
NESEBRUSKE: Alltid svart
NESEPARTI: Snarere lengt, avsmalenende, men aldri spisst. Neseryggen jevnt bred, aldri konkav, snarere lett konveks (sauebukkaktig)
LEPPER: Stramme, svarte, lett lukkede munnvinkler.
KJEVER/TENNER: Kraftige kjever med perfekt, regelmessig og fullstendig saksebitt, der øvre tannrad griper over nederste uten mellomrom og tennen står loddrett i munnen, med 42 friske tenner i samsvar med tannskjemaet (manglende M3 godtas). Tangbitt er tillatt. Ingen innsnevring av hjørnetennene i underkjeven.
KINN: Bare svakt utviklet.
ØYNE: Fra lysebrune til så mørkebrune som mulig, middels store, ovale, verken dyptliggende eller fremstående, verken for tettsittende eller for langt fra hverandre. Øyelokkene strammer uten å vise bindehud. Det hvite i øynene (hornhinnen) må ikke være rødt.
ØRER: Høyt ansatt, ikke langt bak, nedhengende, tett inntil hodet, middels store, kjøttfulle.
HALS: Lett buet, går over i manken uten overgang, snarere lang enn sammentrengt, uten løst skinn på halsen og huder haken.

KROPP
MANKE: Utpreger, særlig hos hanner.
RYGG: Stram, rett, bred.
LENDER: Brede, kraftige, muskuløse.
KRYSS: Bredt, relativt langt, mykt avrundet, flytende overgang til halefestet, absolutt ikke overbygget.
BRYST: Bredt, dypt, må nå minst ned til albuen, ikke for tønneformet, snarere ovalt.
UNDERLINJE I PROFIL: Bare lett opptrukket.
HALE: Meget sterkt behåret. Henger rett ned i stående stilling. I bevegelse bæres den bare lett utbøyet, så vidt mulig ikke over folengelsen av rygglinjen.

LEMMENE: Meget kraftige, særlig hos hannen.

FORBEN
GENERELT: Rette, paralelle og ikke for trang benstilling.
SKULDER/OVERARM: Lang/skråstilt uten å danne for stump vinkel med hverandre, muskuløs; albuen tilliggende.
MELLOMFOT: Sett forfra: kraftig, fast, rett. Sett fra siden nesten loddrett.
POTER: Rettstående (verken innover- eller utovervridde), avrundede, lukkede. Tærne godt hvelvet. Svarte tredeputer.

BAKBEN
GENERELT: Ikke for trang benstilling sett bakfra, parallelle ben. Hasene og potene verken utover- eller innovervridde. Ulveklør må være fjernet.
BEKKEN: Skråttliggende.
LÅR: Temmelig langt, skråttstilt, meget muskuløst, Lår og underlår danner en tydelig vinkel.
HASELEDD: Kraftig, tydelig vinekl mellom underlår og mellomfot.
POTER: Retter, svakt ovale. Hvelvede tær. Svarte tredeputer.

BEVEGELSER: Romgripende, jevne bevegelser i alle gangarter; lange skritt med godt fraspark. Rett benføring i skritt og trav sett for- og bakfra.

PELS
BESKAFFENHET: Middels myk til grov, langhåret, ligger inntil kroppen, aldri med skill. Kroppens konturer må være tydelige til tross for god underull. Glatte hår, men lett bøyet pels er tillatt. Krage på hals og bryst, særlig hos hannen. Tydelig behåring på forbena, utpregede bukser på bakbena.
FARGER: Gul, rød, rødbrun, også sandfarget (blekgul, kremfarget) og alle kombinasjoner mellom dem, alltid med svart maske. Svarte hårspisser er tillatt, men hundens grunnfarge må ikke være svart. Lysere sjatteringer oav grunnfargen på undersiden av halen, på halskragen og behåringen på fobena og buksene på bakbena må ikke bære så utpreget at det forstyrrer harmonien med hovedfargen. En liten hvit brystflekk eller smal bryststriper og hvite hår på tærene godtas.

MANKEHØYDE: Hanner: 72 - 80 cm. helst 76 - 78 cm.
Tisper: 65 - 75 cm. helst 70 - 72 cm.

FEIL:Hvert lille avvik fra de ovennevnte punktene regnes som mangel, hvert tydelige avvik som feil. Bedømmelsen må stå i nøyaktig forhold til graden av avviket og ta hensyn til i hvilken utstekning det svekker det vesentlige (fremfor alt atferd, type, harmoni, bevegelser).

DISKVALIFISERENDE FEIL:

  • skye og biske hunder
  • store anatomiske feil (f.eks. utberget kuhasighet, utpreget krum rygg, sterkt nedfallen rygg, ekstrem utovervridning av forpotnen, absolutt utilstrekkelig vinkler i skulder, albu, kne eller haseledd.
  • tannmangel (unntak M3), over- eller underbitt, andre bittfeil
  • under minstehøyde
  • sterkt krøllhale eller halen krøllet over ryggen
  • krushår eller store krøller
  • gale farger (brunt med brun nesebrusk og brune tredeputer, black & tan, svart, sølvgrått, viltfarge)
  • fullstendig fravær av maske
  • brun nesebrusk, brune tredepoter
  • svært sterk pigmentmangel på leppene
  • øyne uten brunt i
  • for mye hvitt (fra tærne til mellomfoten, brystflekk større enn en hånd, hvitt andre steder)
  • entropium, ektropium

NB! Hanner må ha to tydelig normalt utviklede testikler, som er kommet helt ned i pungen.